Sikle sikle sikle:)

 En helt vanlig onsdagskveld steller mannen i stand med denne kaken:) Må dessverre innrømme at jeg sto for siste finish, altså bærene, og er ikke direkte stolt av resultatet. Det var ikke akkurat celebert selskap vi hadde, så da fikk fotball-gutta nøye seg med noe som lignet et tropisk flykræsj.

Den smakte iallefall utrolig godt!

Ellers har det ikke blitt så mye sying eller hekling i det siste. Sover dårlig på natten, så da blir det mye soving på dagen:) Egentlig utrolig digg, så går dagene litt fortere...

men...

jeg har dallet litt med å lage siklesmekker til tuppelina... 

En "behagelig" siklesmekk koster ca 19 kroner, men det blir litt mye for litt lite synes jeg. Derfor kjøpte jeg et fleece-pledd på IKEA som kostet 19 kroner som jeg kunne bruke som bakside/fôr til smekkene. Så tok jeg like så greit et par gensere/topper som jeg ikke bruker lenger, og bruker det som framside. 

Så langt har jeg bare lagd 7 stk, og flere blir det nok..

Dette var første forsøk, og den ble ikke akkurat som jeg hadde tenkt. Jaja...who cares:)

Her er andre forsøk, som ble noe bedre. Kom på at jeg kunne sy rett mot rett, og så vrenge den... 

Laget av en gul topp som hadde sett sine beste dager.

Ja, jeg er fullt klar over fengselspreget til de to nederste. Men er ganske fornøyd med de tre øverste, laget av en genser som jeg likte godt, men som hadde et par hull her og der.

Eneste jeg mangler nå, er en baby som kan sikle på mine siste kreasjoner:)

O lykke

Du store min tid som tiden har gått fort! Føles ut som det var i går jeg fant ut at jeg skulle bli mor. Det var heldigvis ikke. Derimot var det den 7.juli det store skjedde.

 7.juli 2007 giftet vi oss,

 7.juli 2010 fant vi ut at vi skulle bli foreldre. 

Grunnen til at jeg tok graviditetstest akkurat den dagen, var at jeg skulle begynne på en "slankediett", og i følge min søster Berit måtte jeg være 100% sikker på at jeg ikke var gravid. 

Så her sitter jeg, ikke ett gram lettere, noen kilo tyngre derimot. Og jeg kunne ikke vært mer lykkelig:)

Og ekstra lykkelig blir jeg når mannen min baker boller til meg, helt frivillig, nesten.

Flinke bakermannen min

Glede i hverdagen

Jeg er egentlig en ganske enkel sjel å glede, noe så lite som en ny tannkost eller ny type shampoo gir meg nok mer glede enn mannen på gata. Jeg simpelthen GLEDER meg til å ta ibruk en ny tannkost, shampoo, eller kulepenn for den saks skyld. Apropos; som lita jente kunne jeg til bursdager få en hel melon, kartonger med juice, en hel agurk, og andre frukter og grønnsaker. Skremmende nok, var det ofte de gavene som gjorde best inntrykk. For en glede å kunne sitte med sin egen melon eller agurk, og bare glefse innpå, uten at mamma kunne si noe!! Husker flere ganger at mamma kom bort til meg med agurker som hadde et lekkert bitemerke i seg, og på grunn av mine herlige tenner på den tiden, var det relativt enkelt å se hvem den skyldige var... Nok om det.

Noe som har gledet meg de siste dagene er:

En tulipanbukett fra svigerinne Maria.

Ny vase, fake rose, og kubbelys fra Åhlens.

En deilig kake som mannen min lagde.

Men det som gleder meg aller mest om dagen, er å se på bagen til lillemor som står klar til å ta imot nurket vårt.

Teppe, kjole og uro:)

Fredag kveld begynte jeg å hekle teppe i Baby Merino-ull. Jeg fikk inspirasjon fra en blogg som heter Tusindfryd, der hun hadde heklet et stort "Granny Stripes"-teppe i mange forskjellige farger. Selv er jeg ikke så begeistret for så mange knallfarger i ett og samme teppe, så det ble bare hvit og lys rosa på meg. Lurer på å flette inn litt mørkerosa også, når teppet er ferdig...

Kjolen til lillejenta er så og si ferdig, eneste som mangler er noen fine knapper:)

 

Jeg klippet ut noen hjerter i papp, sydde på stoff, og hengte de opp i  denne kvisten. Muligens en uro til bebisen:)

Mine siste prosjekter:)

 Det er ingenting som er så avslappende som å sitte i sofaen og strikke eller hekle, med levende lys rundt seg. Uten tv og radio som bråker i bakgrunnen, men med litt musikk på stereoen:)

Jeg skulle egentlig kjøpe et fint og tykt garn som jeg kunne strikke en lue eller noe med Quick knit, men jeg fant ikke noe som passet budsjettet mitt der og da. I stedet brukte jeg dobbel tråd av tynnere garn til å lage lue av. Lue ble det riktig nok, men når Ole prøvde den på seg, så det litt ut som jeg hadde sydd en lue av helseskjorten til farfar.   Kanskje jeg rett og slett skal strikke en helseskjorte?

Jeg har ingenting å putte sysakene mine i, så da fant jeg fram en flettekurv som ikke var i bruk og puttet tingene mine oppi der. Jeg fant fort ut det ikke var særlig gunstig å ha små ting og tang i en kurv som er full av gliper og hull, så da måtte jeg fram med mine sy-skills for å løse det problemet!

Voila!! Det tok meg bare 3 timer (!!!) å sy denne "posen" til kurven. Sånn går det når man absolutt skal finne ut hvordan man gjør alt på egenhånd. (Bare et lite tips: 3 timer på en rund liten tre-krakk er ikke å anbefale for ladies med bekkensmerter). Ble ganske fornøyd egentlig, og den passer perfekt inn i mitt mintgrønne kjøkken:)

Denne kjolen er fra Lindex, og den er så nusselig!! Bestemte meg for å lage en slik kjole med blomstermønsteret - jeg ELSKER sånne blomstermønster!

Her har jeg klippet ut bitene, og skal til å sy kantene. Det virker ikke så vanskelig å sy en sånn kjole, men ettersom jeg alltid har vært mer realistisk enn optimistisk, innser jeg allerede nå at min versjon ikke kommer til å bli lagt ut for salgs på Lindex i nærmeste framtid...

tanker i natten..

I går kveld/natt lå jeg og tenkte, som jeg så ofte gjør. Jeg tenkte da på at om noen få uker skal jeg presse et lite menneske ut av kroppen min. Det har liksom vært så fjernt helt frem til nå, men plutselig gikk det opp for meg at jeg skal gjennomgå det som mine søstre og svigerinner omtaler som "å tro at man dør", å føle at man revner herfra og til Mexico", "det vondeste som fins x 10" o.l. Flott...

Jeg har alltid tenkt og vært avslappet med at fødselen kommer til å gå greit, og at det er dette kroppen min er skapt for å gjøre. Men jeg er også klar over at det absolutt kommer til å bli skrekkelig vondt. Men det likevel vært en ganske så fjern tanke. Nå er det ikke lenge igjen!! Skrekk og gru.
Så lenge jeg ikke dør skal jeg være fornøyd.

En annen ting jeg lå og tenkte på var at når babyen er født, er livet plutselig helt annerledes! Ikke kommer jeg til å få sove noe særlig, penger kommer til å fly ut vinduet, bekymringer vil stable seg oppover, hva skjer etter permisjonen? Når må vi flytte pga plassmangel? Hvor skal vi flytte? Slike tanker får en til å ligge våken leeenge om natta.
Det var nesten sånn at gleden ved å få en baby forsvant litt i bekymringene, og sånn skal det jo ikke være! Det er skummelt hvor vanskelig det kan være å karre seg ut av en negativ tankestrøm...

Jeg er heldig som kan slappe av og vite at uansett hva som skjer, så er det en som har en plan med livet mitt. Jeg kan faktisk slippe å bekymre meg for morgendagen! Egentlig er det bare bortkastet tid og energi å ligge å tenke på alle ting som kanskje blir vanskelig senere i livet, for det er svært lite jeg kan gjøre med det.

Det eneste jeg vil tenke på nå, er positive tanker om at jeg og Ole skal få en stor gave! En gave som vi vil elske mer enn noe annet på jord! Så får vi ta alt det andre som det kommer!

Kristin