tanker i natten..

I går kveld/natt lå jeg og tenkte, som jeg så ofte gjør. Jeg tenkte da på at om noen få uker skal jeg presse et lite menneske ut av kroppen min. Det har liksom vært så fjernt helt frem til nå, men plutselig gikk det opp for meg at jeg skal gjennomgå det som mine søstre og svigerinner omtaler som "å tro at man dør", å føle at man revner herfra og til Mexico", "det vondeste som fins x 10" o.l. Flott...

Jeg har alltid tenkt og vært avslappet med at fødselen kommer til å gå greit, og at det er dette kroppen min er skapt for å gjøre. Men jeg er også klar over at det absolutt kommer til å bli skrekkelig vondt. Men det likevel vært en ganske så fjern tanke. Nå er det ikke lenge igjen!! Skrekk og gru.
Så lenge jeg ikke dør skal jeg være fornøyd.

En annen ting jeg lå og tenkte på var at når babyen er født, er livet plutselig helt annerledes! Ikke kommer jeg til å få sove noe særlig, penger kommer til å fly ut vinduet, bekymringer vil stable seg oppover, hva skjer etter permisjonen? Når må vi flytte pga plassmangel? Hvor skal vi flytte? Slike tanker får en til å ligge våken leeenge om natta.
Det var nesten sånn at gleden ved å få en baby forsvant litt i bekymringene, og sånn skal det jo ikke være! Det er skummelt hvor vanskelig det kan være å karre seg ut av en negativ tankestrøm...

Jeg er heldig som kan slappe av og vite at uansett hva som skjer, så er det en som har en plan med livet mitt. Jeg kan faktisk slippe å bekymre meg for morgendagen! Egentlig er det bare bortkastet tid og energi å ligge å tenke på alle ting som kanskje blir vanskelig senere i livet, for det er svært lite jeg kan gjøre med det.

Det eneste jeg vil tenke på nå, er positive tanker om at jeg og Ole skal få en stor gave! En gave som vi vil elske mer enn noe annet på jord! Så får vi ta alt det andre som det kommer!

Kristin